Kommunens netto driftsutgifter fordelt på tjenester, år for år, og sammenlignet med lignende kommuner. Netto betyr det kommunen betaler selv, etter gebyrer, refusjoner og øremerkede tilskudd.
Slik fordeler hver 100 kroner seg på tjenesteområdene. Trykk på et område for å gå inn i det.
Trykk på et område for å se tjenestene i det, hva pengene går til og hvem som betaler, helt ned til SSBs enkelte arter.
Løpende kroner, ikke justert for prisvekst. Narvik fikk ny kommunegrense i 2020, så serien starter etter sammenslåingen.
Tallene her er SSBs regnskapstall, fordelt på KOSTRA-funksjoner. Budsjett mot regnskap bruker kommunens egne tjenesteområder, slik kommunestyret vedtar rammene. Inndelingene er ulike, så tallene på de to sidene kan ikke sammenlignes direkte.
Vann, avløp og renovasjon betales av gebyrer. Gebyrinntektene er større enn kostnadene som føres på disse funksjonene, så netto blir negativt.
Premieavvik og premiefond er regnskapsføringer som svinger med hundrevis av millioner mellom år. De er ikke en tjeneste og vises derfor for seg.
Narvik har mange eldre og store avstander. Det gir høyere kostnader til helse, brann og veier enn i tettbygde kommuner, uten at tjenesten nødvendigvis er dyrere drevet. Kommuner organiserer også tjenester ulikt, for eksempel i interkommunale selskap, og det kan flytte utgifter mellom områder.
KOSTRA-gruppe 9 er SSBs gruppe for kommuner med 20 000 til 29 999 innbyggere. Harstad, Rana og Alta er i samme gruppe og ligger i Nord-Norge. Harstad og Rana har omtrent like stor andel over 80 år som Narvik, rundt 6 %, mens Alta har 4 % (SSB 07459, 1.1.2026). Alle tall er per innbygger, slik at kommunenes størrelse ikke teller.